Twitter og Champagne

På vei ut på sykkel i morres, så klarte jeg å rulle over en knust flaske Champagne. Vell kjører jeg tubeless, men 1cm flenge blir for mye for "guff"(TM) å tette igjen. I min vrede var det like før jeg spontan-twittret noe ala:

"Måtte alle som noen sinne har knust en flaske på et fortau bli reinkarnert som sykkeldekk."

Jeg klarte å besinne meg og ikke minst så hadde jeg ikke tid til å gjøre det. Hjem bar det og på med vinterhjulene igjen. På vei ned Bjørndalen etterpå innsåg jeg to ting:

1) Maxhastighet ned Bjørndalen på vinterdekk og stort sett tørre veier er gitt av giringa på sykkelen din og hvor fort du er i stand til å tråkke rundt, ikke hvor fort du tør å la sykkelen trille.

2) Hadde jeg ikke punktert og syklet på piggdekk, så hadde jeg muligens skrevet denne bloggen fra St. Olavs hospital.

Flere plasser på veien, så hadde det rent vann over veibanen. Sola hadde ikke nådd ned til alle disse plassene når jeg syklet nedover. Dermed ville mine The Crow slitte sykkeldekk sannsynligvis ikke gitt det beste veigrepet, siden den underkjølte veibanen var glassert av et lag med is. Det kunne ha endt med "Enden", eller i det minste øm stomp og "psoriasis-tarmacis"( asfaltallergi utslett også kjendt som skrubbsår).

Sååå: Spør dere meg så er det en høyere mening med mangt her i verden. Og twitter får vente. Jeg tror jeg blogger istedenfor. Det er på godt og ondt litt mere overlagt og forhåpentligvis i mitt tilfelle: Litt mere gjennomtenkt.

God 1. påskedag alle sammen.

"Ja han er sannelig oppstanden"