Uff, trening ja. Jeg husker trening. Det er sånn...Nei, jeg husker vist ikke allikevell :(
Det har blitt utrulig ustrukturert i vinter. Det er nok utpregede dårlige nyheter for meg. Jeg er nemlig et rutinedyr. Det tok lang tid fær det ble noe særlig struktur i hverdagen etter jul. Dermed måtte jeg hoppe på det som bød seg av trening. Ofte med avlysning fordi det var omprioriteringer på gang. Hvis jeg ikke får trent som jeg har planlagt så er jeg sur i dagesvis. Hvis det da pluteslig byr seg en anledning, så er jeg troende til ikke ta den, men prioritere noe annet som må gjøres istedenfor(jobbe for eksempel). Eller jeg er deppa siden jeg ikke har fått trent og klarer ikke motivere meg til å komme meg avgårde på kort varsel HÆ? Etter å ha lest forrige setning, så innser jeg at: Ole er en DUST! makan! Jeg lover bot og bedring på den eneste måten jeg har sjangse å få dette til på: Lage en plan. Og når planene ryker: lag en ny plan. Alltid med hoved planen i bakhodet.
Må bare komme inn i hverdagsrytmen med sissels nye jobb først (vente på hverdagsrytmen hæ? hørtes kjent ut...)
Jaja, hoved planen står fremdeles: IM by 40
Kjenner meg igjen Ole. Jeg hadde det så fint med nytt kosthold, så kommer småferier her og der, bursdagsfeiringer og sånt og ødelegger. En og annen dag er jo greit men jeg er treg med å komme tilbake til hverdagen igjen. SKJERPINGS! Det er vel det eneste som nytter.
SvarSlett