Vannsport

Da var Oslotriatlon over. og jeg er hjemme på Heimdal igjen etter å ha kjørt i kø fra Gardemoen til Heimdal. (når har politiker jævlene tenkt å få bevilget penger til gjøre E6 til en anstendig vei?)
Jeg er fornøyd med innsatsen under Oslotriathlon , under 3 timer. klart innafor målsetninga, på i nærheten av 3 timer.

Oppsummert:
Svømminga: planen om å varme skikkelig opp gikk i dass så det sang. Dermed var jeg prisgitt noia,og lett panisk følelse på begynnelsen av svømminga. Dette tok litt brodden av meg og førte til at jeg tok det helt med ro. Sa til meg selv at målet i år var å fullføre en olympisk distanse ikke noe mere. midveis uti første runde (mao ca 250 meter uti) vurderete jeg å gi opp hele dritten, og begynne med strikking eller noe som ikke innebærer å svømme langt og lenge, med mange andre over og rundt meg. Deretter fant jeg rytmen og resten var i grunnen bare greit. Kunne nok fint a svømt minst like langt til. Det føles fint å vite det, men det er jo litt synd med tanke på at jeg kanskje hadde litt mere å gi...

Syklinga: Off we go, komm meg ned i bøyla og ble der meste parten av turen. føltes bra. Hamret på litt av og til , spiste 1+3/4 powerbar og drakk 1,5 flaske på turen. "øs pøs regn", slik som det bare kan være sørpå, dermed ble også syklingen til vannsport. Utrykket drittvær fikk forøvrig en helt ny dimensjon da noen hester hadde gjort fra seg på veien. Som det står i oppskriften: "just add water..." Heste møkk, vannplaning ved vending, og lett feilsykling til tross, så plukket jeg masse rygger. Til min store forskrekkelse også endel som hadde røde nummerlapper(NM deltagere). Kanskje de ikke er udødelige triatlonguder alikevell? nuvell, det kan jo tenkes at de viste noe jeg ikke viste da...

Løpinga: løping? ikke narr meg til å le. Det jeg utøvde de første meterene etter skiftinga må ha sett lite elegant ut selv i forhold til kappgang. Etter en km, kjendte jeg at jeg var i nærheten av hold. Fornuften rundt å være påmeldt halvmaraton on 33 dager føltes litt sviktende. Begynnende gnagsår på brystvortene, min/km tida var langt nede på 6 tallet og jeg ble tatt igjen av Ellen fra oslofjord tri. (underlig hvordan man nesten føler at man kjenner folk man leser blogger og foruminnlegg fra. jaja, sånn er det å være internetttriatlet) Nuvell, triatlon-gudinne statusen hennes slo sprekker da jeg klarte å henge på henne en stund og hun måtte stopppe for å gå litt. Jeg rakk aldri å passere henne, og etter hvert forsvant hun forran meg, så hun holdt i allefall høyere hastighet enn meg på løpinga (og bra var nå det da.). Fikk i meg litt gel på turen, og angret på at jeg ikke tok med minst en av drikkebelteflaskene mine. Forsøkte å sette opp dampen siste runden, men oppnådde ikke noe mere enn å holde kilometertida + en liten målspurt. Blødende brystvorter og sko som var våtere enn sognsvann noen gang vil bli, men glad og fornøyd.

2:55:bittelitt, brillefint! gleder meg til å se splitt tidene.
Lars, Cathrine og Svenn Ivar konkurrerte også for Trondheim Triathlon klubb. kudos og respkt for flotte innsatser!

Alt i alt en fin dag, men arrangørene bør kanskje offre litt mere til værgudene forran neste års arrangement. En presening over skiftesonene er kanskje ikke noe dårlig ide det heller. Etter at jeg var ferdig måtte jeg vri opp skifte tøyet før jeg simpelthen gav opp å ta det på meg. Det var faktisk nesten en cm vannstand i boksen jeg hadde på skifteommerådet. Takk til Christian fra klubben og Christine som gjorde sprinten tidligere på dagen. De heiet så man vikelig følte seg god. De to gjorde nok mere for tida mi enn alskens barer og gel-er.

Søndagen dro vi opp og fikk heiet avgårde Christian som skulle svømme vannmannen (5km) fyttigrisen jeg er full av respekt for de av folka som gjorde den uten drakt i iskladt vann! mens han dro en par tre stykker gjennom hele løpet, så pakkest jeg og Svennis i bilen og sjekket ut fra hotellet. deretter rakk vi å heie Christian i mål på rett under 1:20(uoffisiell tid). RESPEKT!

Så var det bare å vende nesa nordover, til kjerring unger hus og jobb. På sett og vis godt det også. Man trenger jo litt hverdager og at noen dager skal kunne fremstå som ekstraordinære.

Neste på programmet: Birken halvmaraton i terreng, hvis jeg får tørket skoene tidsnok da.