I lødagens XXL-vedlegg til avisa kunne man lese at Oakley-solbriller nå var kraftig nedsatt hos XXL. Dette er jo fint, men fremdeles koster de for mye. Hvorfor er det sånn? Hva skiller Oakley-briller til 1.5 høvding fra mine limar briller til 249,-? En av de mange interessante tingene som Oakley har gjort er angivelig å dekke stanga til brillen med et helt nytt gummimatriale som kalles UNOBTAINIUM (TM etc). Jeg innsåg straks at dette må være svaret på hvorfor brillene er så banna dyre. Det er klart dette er eksklusive greier når de har på en gummiblanding som er så vanskelig å få tak i at det har navnet UNOBTAINIUM(TM og mere til). Jeg måtte faktisk se to ganger for å sjekke at jeg satt med XXL-reklamen og ikke med Donald. Navnet er jo genialt, eller ville vært det i Donald. I den virkelige verden er det mere en hån.
Min neste brille blir neppe en Oakley. Selv om jeg må berømme Oakley for å slenge sannheten om hvor ranet vi forbrukere faktisk blir rett i fleisen på oss. Så rett i fleisen at man ikke engang trenger briller for å se det.
søndag 29. august 2010
fredag 20. august 2010
Trollveggen Tri 2010
Så var man der igjen da; Åndalsnes, denne perlen ved romsdalens utløp. Denne gangen riktignok med tåke, slagregn og 13 grader i vannet, hvis man skal tro Røde Kors.
Nedtelling med øreplugger i øra er oppskrytt, men pytt når alle andre starter, så skjønner man at noe er i gjære.
Første av to 600m runder svømming var ikke gøy. fikk småbølger mitt i fleisen når jeg prøvde å puste 2-3 ganger på rad etter ca 300m. vurderte oppriktig å bryde der og da, men bestemte meg for at jeg i det minste kunne gjøre det når jeg kom til land. når jeg hadde klart runde en var jeg så godt i gang at jeg like gjerne hoppet i det for runde to også. Hva pokker, sitte i en bil og vente på at de andre blir ferdige? NEI! Har jo til og med byttet til 11-28 kasset på sykkeln... Runde to var både pusting og svømming helt greit. dro forbi Ann-Kristin i skiftesonen (såg ut som om hun hadde satt seg fast i en våtdrakt???). Sykkeletappen ble interessant. litt uti var jeg vitne til at en bil presset en syklist ut av veibanen. Hun utviste sykkelferdigheter som Hushovd og Arvesen bare kan drømme om, og kom seg oppå igjen uten å miste mere enn et par omdreininger med pedalene. Polititet i Åndalsnes (Les vår alles kjære Richard) har fått registreringsnummeret av meg og lovte å "snakke" med vedkommende. Litt oppi lia såg jeg en sykkelbukse med gamle bybro siluetten på. Den umiskjennelige krafttråkk stilen til min erkerival; Cathrine. WTF! har hun svømt fortere enn meg? Dang! Det gjorde hun ikke i fjor! Trådkorset kommer opp, og jeg siktet inn mine dura ace temposkiftere på ryggen hennes. Den ryggen skal jeg forbi! Ved foten av Trollstigen hadde et lokalt rocke band satt opp en liten scene og spilte til alle deltageres forlystelse, og turistenes forvirring. Et par svinger og ditto antall hundre høydemeter lengre opp, etter å ha blitt forbisyklet av ørten syklister som enten svømmer dårligere enn meg eller ble sittende fast i våtdrakten sin, traff vi tåka. Jeg fryktet det verste siden jeg i min naivitet bare hadde tatt med tri-top og -bukser, men neida tåka formelig fordampet i nærvær av min rødglødende kropp. Temperaturen var perfekt. Jeg klarte endelig å sykle forbi noen (Cathrine og en gammel dame). Jeg ante plutselig et håp om å knuse Cathrine, og satte inn et ekstra lite gir inn til T2. Ompakking av sekk og ut på tur på rekordtid. pga tåke ble det ikke tur opp til stabben, men en 10k istedenfor ( derfor måtte jeg ut med turklær, men turte ikke løpe uten drikkesekk.. nedtur tenkte jeg. Opptur sa arrangørene; 370 høydemeter for å være nøyaktig. ) det skulle vise seg å være begge. Opp på ene siden og ned på baksiden, deretter retur. fantasktisk 10k, tror ikke det ble satt noen 10k verdensrekord på denne traseen... om ikke fullverdig, så bra erstatning for opprinnelig trase. løpemessig sett: mye bedre enn ura opp til stabben. et par hundre meter ut fra t2, traff jeg Øyvind Johannesen (en av de råeste triatletene i Norge). Han har nesten helt sikkert ikke peiling på at jeg eksisterer, men han kom med oppmuntrende tilrop midt i sin egen innspurt! dette gjentok seg gang på gang i løpet av 10k-en. Folk var blide og oppmuntrende hele veien. Fantastisk sport dette! litt oppi veien ble jeg forbisprunget av bla.a. cathrine og den gamle dama som jeg hadde syklet forbi nedi stigen. bah, bare la Cathrine løpe, det blir nedover på andre sida. jeg tar henne der. FAT-CHANSE!. Cathrine var langt nedi når jeg kom over toppen. Etter en stund med løping neddover var jeg tvunget til å innse at hun dreiv og økte forspranget. Synd å si det men møsteret gjentok seg på tilbaketuren. Jeg ble knust av Cathrine i år også! Men til neste år: Da, etter et stramt treningsregime jeg har jobbet med i bilen hjem, skal Jeg være
kongen!
Trønderene dominerte også i år arrangementet. I år mest fordi vi var utrolig synlige som gruppe i de nye draktene. Draktene funket også fantastisk bra, selv i tåke og +15 grader etter å ha svømt i isfjorden i +15 (ca).
Richard lovte å sette opp en Halv IM distanse triatlon til neste år. Denne lovte han skulle bli like flat som trollveggen triatlon er bratt. Jeg for min del tar sikte på begge til neste år. Til dere som ikke fikk plass i år: bli med dere også til neste år!
Bilder er å finne på chriss sin flikker side
Nedtelling med øreplugger i øra er oppskrytt, men pytt når alle andre starter, så skjønner man at noe er i gjære.
Første av to 600m runder svømming var ikke gøy. fikk småbølger mitt i fleisen når jeg prøvde å puste 2-3 ganger på rad etter ca 300m. vurderte oppriktig å bryde der og da, men bestemte meg for at jeg i det minste kunne gjøre det når jeg kom til land. når jeg hadde klart runde en var jeg så godt i gang at jeg like gjerne hoppet i det for runde to også. Hva pokker, sitte i en bil og vente på at de andre blir ferdige? NEI! Har jo til og med byttet til 11-28 kasset på sykkeln... Runde to var både pusting og svømming helt greit. dro forbi Ann-Kristin i skiftesonen (såg ut som om hun hadde satt seg fast i en våtdrakt???). Sykkeletappen ble interessant. litt uti var jeg vitne til at en bil presset en syklist ut av veibanen. Hun utviste sykkelferdigheter som Hushovd og Arvesen bare kan drømme om, og kom seg oppå igjen uten å miste mere enn et par omdreininger med pedalene. Polititet i Åndalsnes (Les vår alles kjære Richard) har fått registreringsnummeret av meg og lovte å "snakke" med vedkommende. Litt oppi lia såg jeg en sykkelbukse med gamle bybro siluetten på. Den umiskjennelige krafttråkk stilen til min erkerival; Cathrine. WTF! har hun svømt fortere enn meg? Dang! Det gjorde hun ikke i fjor! Trådkorset kommer opp, og jeg siktet inn mine dura ace temposkiftere på ryggen hennes. Den ryggen skal jeg forbi! Ved foten av Trollstigen hadde et lokalt rocke band satt opp en liten scene og spilte til alle deltageres forlystelse, og turistenes forvirring. Et par svinger og ditto antall hundre høydemeter lengre opp, etter å ha blitt forbisyklet av ørten syklister som enten svømmer dårligere enn meg eller ble sittende fast i våtdrakten sin, traff vi tåka. Jeg fryktet det verste siden jeg i min naivitet bare hadde tatt med tri-top og -bukser, men neida tåka formelig fordampet i nærvær av min rødglødende kropp. Temperaturen var perfekt. Jeg klarte endelig å sykle forbi noen (Cathrine og en gammel dame). Jeg ante plutselig et håp om å knuse Cathrine, og satte inn et ekstra lite gir inn til T2. Ompakking av sekk og ut på tur på rekordtid. pga tåke ble det ikke tur opp til stabben, men en 10k istedenfor ( derfor måtte jeg ut med turklær, men turte ikke løpe uten drikkesekk.. nedtur tenkte jeg. Opptur sa arrangørene; 370 høydemeter for å være nøyaktig. ) det skulle vise seg å være begge. Opp på ene siden og ned på baksiden, deretter retur. fantasktisk 10k, tror ikke det ble satt noen 10k verdensrekord på denne traseen... om ikke fullverdig, så bra erstatning for opprinnelig trase. løpemessig sett: mye bedre enn ura opp til stabben. et par hundre meter ut fra t2, traff jeg Øyvind Johannesen (en av de råeste triatletene i Norge). Han har nesten helt sikkert ikke peiling på at jeg eksisterer, men han kom med oppmuntrende tilrop midt i sin egen innspurt! dette gjentok seg gang på gang i løpet av 10k-en. Folk var blide og oppmuntrende hele veien. Fantastisk sport dette! litt oppi veien ble jeg forbisprunget av bla.a. cathrine og den gamle dama som jeg hadde syklet forbi nedi stigen. bah, bare la Cathrine løpe, det blir nedover på andre sida. jeg tar henne der. FAT-CHANSE!. Cathrine var langt nedi når jeg kom over toppen. Etter en stund med løping neddover var jeg tvunget til å innse at hun dreiv og økte forspranget. Synd å si det men møsteret gjentok seg på tilbaketuren. Jeg ble knust av Cathrine i år også! Men til neste år: Da, etter et stramt treningsregime jeg har jobbet med i bilen hjem, skal Jeg være
kongen!
Trønderene dominerte også i år arrangementet. I år mest fordi vi var utrolig synlige som gruppe i de nye draktene. Draktene funket også fantastisk bra, selv i tåke og +15 grader etter å ha svømt i isfjorden i +15 (ca).
Richard lovte å sette opp en Halv IM distanse triatlon til neste år. Denne lovte han skulle bli like flat som trollveggen triatlon er bratt. Jeg for min del tar sikte på begge til neste år. Til dere som ikke fikk plass i år: bli med dere også til neste år!
Bilder er å finne på chriss sin flikker side
onsdag 18. august 2010
kort oppdatering
Vell, den ble da ferdig til slutt.
her er et bilde tatt rett før første turen:
Jeg syklet noen tempo ritt på vårparten, og har brukt den gjennom hele sommeren. Desverre ikke så veldig mye, men litt har det blitt.
Et veldig lærerikt kapittel er sånn sett avsluttet. Hva blir det neste? Har hatt lyst å bygge hjul en stund. kanskje det er noe å pusle med til vinteren?
I tilegg brukte jeg den på Trollveggen triathlon, som jeg fikk kapret en plass på i siste liten. Race report derfra skal jeg komme med snart
her er et bilde tatt rett før første turen:
 |
| Fra Blogger-bilder |
Et veldig lærerikt kapittel er sånn sett avsluttet. Hva blir det neste? Har hatt lyst å bygge hjul en stund. kanskje det er noe å pusle med til vinteren?
I tilegg brukte jeg den på Trollveggen triathlon, som jeg fikk kapret en plass på i siste liten. Race report derfra skal jeg komme med snart
Abonner på:
Innlegg (Atom)