Veien

AXTRI Race report

2011-08-24T01:01:00.000+02:00

Think I'll do this one in English. For the bennefit of people that might want to know how the AXTRI is.
For a number of years now I have been building myself up. Going from 109kg couch potato to 94kg triathlete. Naming myself triathlete feels kind of funny, but yes I am one such. Last weekend I finished an half iron man distance triathlon called Aurland Extreeme Triathlon (AXTRI). This is my race report from that Triathlon:

The Swim: Aurland is a fjord with massive freshwater outlet. This means that the water is mostly fresh water. I knew that, but was not entirely prepared for it. The swim starts in an artificially made lagoon, and then enters the fjord.

Fra misc

The weather was perfect. no wind, no waves, sun peeking over the edge of the very high very steep edges of the mountains making up the fjord. A proper "Kodak" moment. This picture from the day before conveys something of the fjord we swam in.

Fra misc

The water temperature was measured to 14 degrees, I had bought a neoprene hood to prepare for that, but had not tested swimming with it. A risk, but a small one. The horn of the support boat at the first buoy was the start signal, and we were off. out of old habit I had placed myself in the rear and on the edge. This turned out to be a mistake. I had to pass a great number of slower swimmers, several who used chest stroke, and thus kicks sideways :( . The lagoon opening was also a bottle neck. come the open water everything was just perfect. I held back a bit out of experience to avoid panic when I go harder than I have oxygen for. The hod started to bother me a bit and irrational thoughts about being suffocated by it appeared. I cut back and they disappeared. THUNK something hit my head. a piece of wood floating in the water, not a problem. I increased the effort again and became aware that the goggles were taking in water. Kind of a problem. It's surprisingly of hard to convince your self that you'r, not about to drown when your face is under the water 90% of the time and your goggles are half full of water, so I stopped and emptied the mask. This happened three times during the swim until I got the mask just right. One more negative point about the speedo mask/goggles I have: The glass is orange, meaning that yellow buoys appear white, and does not stand out. However since I'm not an elite swimmer following the other swimmers was easy. At the far turning buoy we started to follow the shore. The water temperature dropped noticeably, and all of a sudden I was very glad to have the socks on (regular cotton ones but that helps too) Suddenly I put my hand in a large knot of seaweed floating about. I shook it of swearing and increased the effort to the sustainable threshold this time. When I'm properly warmed up going hard does not bother me, but somehow I never have time for that before a reace. We arrived at the lagoon where a friendly crew member unzipped me. To my surprise there were more blue caps around me than white. 35 minutes was shouted when I exited the water. 1900m in 35mins? yey! Not bad for me that.
BTC has an image of me coming into T1 I'm the guy with the hood still on.

The Bike:
After about 100m of flat ground it starts up. And it continues up for the next 16.5 kilometers, average grade is 8% (its very even btw). I had company with a nice guy from Hamburg. He did not like the hills. Kept mumbling something about not being accustomed to hills and yet he was tucked into the aero bars most of the time. This is us passing the photographer in one of the many hairpin turns. At about 600m height there is this very nice lookout point, that I highly recommend stopping at. You probably won't do it on the way down anyway. My friend Dan kept me company for a couple of hundred height meters, before finding a faster back to chase. I had more to go on, but was very uncertain about the wisdom of going to fast... I found an Englishman named Stephen to keep me company. He had done the bike part before and advocated respect for the mountain. I took it and we kept company to the top. The top was surprisingly easy to pass over. Hilly but easy. When I passed a water doing 44km/h on flat ground, I guessed that we had rather heavy tailwind. one glance at the lake confirmed my guess. BANG! No no no no no not that. A very sudden frost heave had done something to my rear end and rear wheel. The rear weel seemed to make an ssssssss sound. I prepared mentaly to change hose. Hang on! I have a tubeless setup. after comming to a halt I could see no singns of low pressure, no signs of leakage (you actually see that on a tubeless tire with sealant leaking out). Rather releaved I started pedaling again, but there was a rythmic tugg in the rear wheel telling me that the break pad was touching the rim repeatedly. This seemed to be the source of the ssss sound as well. I had to loosen the breake a bit to get forward. Still pretty decent breaking power. After a while I arrived at the Food stop just before the descent to Erdal. Two bottles of Sports nutrition and a flapjack, had been about perfect for the climb to the foodstation. They had potato chips, buns and prefilled bottles with squeezy. I have used Squeezy previously and stocked up on that rather than water. Then for the decent:

Fra misc

Met lots of bicyclists going up, most of them looked in good shape, but not all. Some walked. One guy was sitting in the side of the road without his jersey on. I took it ridiculously easy due to the reduced brake power. I also started to smell a funny smell. That got me thinking about rumours about delaminating carbon rims on steep descents. Not Funny! Still I passed a few on the descent. Got to the turning point and started back up. The Erdal side is steeper than the Aurland side. A lot steeper. 10% mostly and a small section with 14%. but it lets up from time to time. Suddenly after a car passed me I smelled that smell that got me thinking about delaminating rims. And all of a sudden I know what it was. It was the smell of clutch. Cars going down have to use the gears to brake or the breaks will overheat. Doh. I could have gone so much faster down that hill. Oh well. I passed quite some people going up that hill, a couple of them had punctures. I lend one guy an inner tube and my CO2. One guy started off again from talking to a crew member when he saw me comming. He started walking again shortly after. Never saw him again. Stephen, me and two girls chased each other up the mountain in a sensible speed. We got to the food station again. My God that must be the best potato chips ever. It's actually worth all the height meters just to experience that. Re stocking and starting back across the plateau. Actually Plateau is a mis-nomer here. were talking jagged edges for 10k here with about 250 height meters to accumulate. Tailwind had now become headwind. And a powerfull one to. The girls seemed to have no scruples about drafting. A bit annoying that when the conditions favored them for this. Come to think on it; they claimed it was their first triathlon. Maybe thay did not know better? I have tremendous respect for anyone tackling a half Ironman as their first Triathlon. To do the AXTRI as your first is nothing short of astonishing. Plateu traversing became descent, and this time I was like a Kamikaze pilot. Stephen in front of me was a little faster/more reckles. No thinking about delaminating rims this time. Felt good all the way down. Passed cars in both directions. Comming to Aurland I realized that the head wind was almost as bad there. The 6km to T2 felt flat. There is actually about 100m ascend on those 6km. On the night before the crew had briefed us that the cut-off time for the bike portion would be at 16:00. That was later set to 17:00. I had originally been a bit incertain if I could make the cut-off for 16:00. Turned out I could :) I was out of T2 about 15:50, having spent 5:57:55 on the bike part. Fairly satisfied I set out on the run just behind someone I thought was Stephen and the girls.

I started running at once. I passed the girls who was walking. The route is spectacular. Whenever I felt a bit down on the run. I lifted my eyes to focus to the surroundings. Not once did it fail to bring me back up. This is a powerful mind trick. I advice you to try it. But in Aurland it was boosted a lot by the scenery. After 5k flat on tarmac and gravel along a lake on one side with a 800m cliff wall on the other side I came to the point where the trail starts. There was a cafe at that point and 50-60 people sitting there cheered us on the way. The GPS was useless from that point on and the HR-monitor was reduced to being a timing device for the time spent pr km. The route was well marked. one poster every km and the trail was self evident at all but a couple of points. As soon as I started the assent I knew this would be hard. One knee was giving me some pain. The tired muscles after a very long and hard bike session kind of pain. tip-toes up all steep hills is the answers to that. This suited my foot wear well. Brooks Green Silence are lightweight and fairly flat. The grip is decent even on wet stone but they are not meant for trails at least not this kind of trails. The sole is thin and soft giving you good contact with the ground, but also demanding a high degree of attention to where you put your foot. After a while the trail got steeper. Lots of tourists coming down the trail and every one cheering me along. Hot and fantastic conditions. The trail got ever steeper to the point where I had to use my hands on my knees. The pace was steadily dropping towards 16 mins pr km! But hey! It was beautiful! I got to Sinjarheim an ancient farm at about 10k. Why anyone would build a farm up there is beyond me. But man he would have become pretty darn fit after a while! Half way and just out of water in the camelback. Perfectly planned! I drank some sqeezy at the service point at Sinjarheim, but declined on the sports bar. I can not stomach sports bars when I'm running I thought. I'll stick to gels. Throughout the race I had been using one 50g gel pr half hour by the clock. This is by the book, and since I did not have enough long trips I did not feel comfortable with going by feel only. Come the first stream to cross the trail I stocked up on water. This is probably where I lost two gels. After a cople of k's it was time for one more gel. but the pocket in the camelback was empty! oooops. I knew I had enough to last me four hours at least when I set out. That morning I boldly stated that "anyone could walk a half marathon in four hours", so I could not possibly need more. Now I know better. This was no ordinary half marathon. Trail from Sinjarheim was just as steep, but now it was alternating up and down. runnable? Welll yes and no, not for me at the time anyway, and some places: not for anybody! I ran where I could although the pace was not impressive. I started to get hungry. The time had passed the 9 hour mark. I had not eaten proper food since the top of the mountain. My stomach craved proper food, but all I could offer to it was water and gels. Although I had to ration gels too. I sorely regretted declining the squeezy bar. The trail was increasingly runable, but the pace would not get better than 10m pr km. My foot soles started to hurt from not being accustomed to the thin soles and the brutal trail. I had to really focus on where I put down my feet. Also I got really tired in the feet. Probably also from the somewhat new experience of less support. All this contributed to slow pace. People had been passing me all the way, although not many. Suddenly I got passed by Stephen who was obviously not the guy in front of me when I set out on the run. I kept up with him a while but got stomach issues and had to take a detour of the trail. Note to self: bring toilet paper on long trail runs. Grass is itchy. Finally I got to the 1km mark and passed the last of a series of ridiculous(for me at least) signs that warned to go slow!?! because of danger. Going up I felt actually got a dizzy spell, but not one that would have been dangerous. The last hour on just water was taking it's toll. A poor marking of the trail cost me the 99th place as a fellow triathlete came up behind me while I was searching for the trail. I had to open a gate and he did not. We jogged, then ran, then sprinted to the finish. He was the better triathlete that day, it's that simple. But hey, as finisher no 100 I was awarded a gift certificate on triatlonbutikken.no. The support crew had the diploma ready with split times after just two minutes. 10:50:58 yey! Bergen Triathlo Club as a Finish Photo of me

Not sub 10 as I had secretly hoped to achieve, but I'm happy and proud to have finished at all, even though I never had any doubts about that during the race. My first half ironman distance triathlon and no field trip version of it either with 4200+ accumulated meters height. Some of the Norseman contestants from one week previous did AXTRI also, they claimed that in many ways AXTRI was harder. Been there, done that. Have got the Tee-shirt :)

Verdict:
Perfect Route, Perfect crew, Perfect or nearly so weather ;) All in all a fantastic race. Highly recommended!

Bokanmeldelse: Born To Run

2011-08-23T22:50:00.002+02:00

Born to run av Cristopher Mc Dougal kostet meg mye nattesøvn i sommer. Løp og kjøp, eller bestill fra amazon: Born To Run
Handler om en journalist som får en av de mange standard løpeskadene. Doktoren sien han må slutte å løpe... Så får han se et bilde av en mexikansk indianer som løper og det ser så rett ut at han starter å overtale Runners World til å få lage en artikkel om dem. Dette er starten på en reise både i seg selv, løpingens historie, løpeskadenes historie (som er ca like gammel som den moderne løpeskoen...) og en bortgjemt indianerstammes historie. i tilegg er det historien om et 160km ultra løp. Dette viser seg å bli ikke så mye en konkurranse mellom verdens ledende ultra løpere og indianerene, som en fantastisk men kanskje noe slitsom måte for dem å bli kjendt.
Her er et bilde fra blikjendt løpet deres:

Scott Jurek og en Indianer ved navn Arnulfo Quimare. Same,same, but different. Sjekk de smilene Disse gutta simpelthen elsker det.
Jeg fikk et ekstra lite kick, når jeg kom over "bare foot Ted" sin blogg her om dagen. Først da gikk det opp for meg at dette ikke er fiksjon og at folkene i boka er virkelige og artiklene som refereres også. her er en av artiklene som ikke er snill med produsentene av løpesko.
Fantastisk bok som for tiden er på utlån hos Dagfinn. lånes villlig ut til folk etter at den har kommet meg i hende igjen. Etter birken i år, så blir det minimalist fottøy på meg!

Ad Fjelltur med Fatter'n

2011-06-04T23:52:00.001+02:00

Lovte vell å si to ord om hva jeg mente med "Fjelltur med Fattern" i langtidsplanen. Saken er nemlig at det er sannsynlig at fatter'n har gått sin siste skikkelige fjelltur. Han og mamma hadde en kollisjon i en tunnell for litt over et år siden. Det førte til at han har fått droppfot (nervene har ikke kontakt med musklene, slik at han ikke kan heve fotbladet) i tilegg til at han har problemer med å løfte beinet skikkelig også. Selvfølgelig er dette tragisk, men han lever! Det var nemlig på håret det også. Derfor velger jeg å være ydmyk og takknemlig.
Så til planen om fjelltur med fatter, eller drømmen om en slik i alle fall. På og i Gaustadtoppen er det en heis. Drømmen er å ha med fatter som langer på en Norseman, og at han kunne få ta heisen opp til toppen, mens jeg går/kryper opp. Alt dette måtte selvsagt bli koordinert med arrangørene, da det jo må være veldig sannsynlig at heisen er i drift den dagen.
Jeg vet jo heller ikke om fatter er interessert i noe slikt, men det hadde vært fint. Kanskje er det bare min egoistiske søken etter anerkjennelse fra pappa?
Når jeg var hjemmom sist, så snakket vi såvidt om fjellturene som fatter og et par kompiser brukte å ha til Pilteri. Jeg ville selvsagt være med hvert år, men var "for liten". Jeg har etter at jeg selv ble far skjønt at det sikkert ikke var så om å gjøre at jeg skulle være med for fatter's del heller. :)
Nå har jeg altså lyst til å ta med pappa på tur. Jeg holdt på å spørre han sist jeg var hjemmom, men motet sviktet. Vi er ikke veldig flinke til å snakke om ting som er litt vanskelig, vi mannfolkene i slekta. Jeg var vell litt redd for å bli avvist tenker jeg, og litt redd for å fornærme han på noe vis.
Jaja, den som intet våger bare drømmer

Tordenskioldløpet 2011

2011-05-11T19:26:00.002+02:00

Lars U,Chris, Bjørn, Pål reine klubbmøtet jo. Fantastiske forhold. Litt varmt kanskje, men hvem tør si det høyt i Trondhjem i mai? Også Bjørka da, men hva pokker. Alt kan medisineres ;) satset på at arrangøren hadde alt på stell siden de hadde gjort dette 32 ganger før. Dumt skulle det vise seg. Startet friskt ned mot 4 min pr km. Hadde tenkt å bruke Dette løpet som et slags sikkerhetsnett for å finne ut hvor grensa mi går. Etter hvert måtte tempoet ned. Ikke spesielt åndenød, bare ikke noe gass å gi. Rett før vannings hullet ved 5km trykte Jeg inn en halv gel. Jeg hadde da nådd å angre på at Jeg ikke hadde med drikke et par ganger allerede. Ved drikkestasjonen var bordet tomt. Det tomme bordet vår betjent av en lettere panisk herremann med en vann mugge i ene handa og en stabel kopper i den andre. Han såg ikke helt ut til å skjønne hva han gjorde galt... Etter ca 10 sec skjønner Jeg at her er det bare å brette opp armene skal det bli noe Jeg løper rundt bordet og tar en mugge, fyller den og skjenker i til meg og en fire fem andre. Deretter drikker Jeg et par slurker mens jeg løper tilbake rundt bordet. Og søler selvsagt ut mesteparten på meg selv i prosessen. Minnes der og da vagt noe om at man bør ha i seg minst en dl vann pr gel. Ja,ja. så var det opp til Ringve museeum. plukker rygger rimelig jevnt og trutt, men blir da også forbiløpt av noen. Sist jeg løp fikk jeg en boost av neddoverbakken fra Ringve som jeg klarte å holde helt til mål(som riktig nok bare var 1,5 unn den gangen) Håpet og prøvde på det samme denne gangen. ingen boost, ingen fart, ingen mål. Derimot lufttrøbbel. Kvitter meg med lufta og løper videre.
Håkon den 7 gt. er laaaang, jeg er tørst, lukker øynene et lite øyeblikk, og er nesten uttafor asfalten når jeg lukker dem opp igjen. hm.. ikke bra. Henter meg inn. en stund... Magekrøll igjen. biter det i meg, lukker øynene et øyeblikk, åpner dem og.. HVA FA..!? hopper akkurat tidsnok til å ungå en fillete palle med stygt utseende spiker pekende rett opp, som ligger rett i traseen. Jeg banner og ønsker meg en arrangør å kjefte på. Veldig tørst nå, og det går ikke så fort. Pulsklokka sier at jeg ikke har puls, men jeg lar meg ikke lure, jeg lever. Jeg er ikke i tvil om akkurat det. Puls klokka forteller meg at jeg neppe klarer 50 min. Svarte.
Opp mot Ringve igjen. Denne gangen skal jeg heldigvis ikke helt opp. Får opp farta nå, finner en rygg, han skal jeg ta. plukker han, plukker en til. inne på banen. Anstendig tempo nå. Mål er rett rundt svingen. En rygg forran, men han har like mye "målrush" som jeg, lar seg ikke plukke. Mååååååååååååål.

Trivelig prat med kollegaer og Triatlonklubbfolk etterpå. Fant drikkestasjonen, gjett hva som ventet der: Tomme bord... Fant en kopp som jeg håper ikke var brukt. fant ei vannmugge sjenket til fire fem andre og meg selv. Mens jeg drakk lovde jeg meg selv at jeg skulle skrive et syrlig innlegg på bloggen min om dette, heller en å gå og kjefte på en av de frivillige. De gjør så godt de kan, denne feilen sitter hos arrangement komiteen.

Ærlig talt Freidig: 32. gang dere gjør dette,også klarer dere ikke sette nok folk på drikkestasjonene? Eller å rydde traseen for planker med spiker i? Ikke imponert. Alt annet var totalt på stell. Resultatene ute samme kveld og gode greier.
Terningkast 3. Dere kan bedre, det har dere vist før.

vann, vekt og trening

2011-05-02T21:26:00.001+02:00

I det siste har jeg veid meg med ei fitnessvekt. Man går på og holder i et par handtak med ledning ned til vekta. Deretter utsettes man for ymse elektriske målinger. man kjenner ingen ting. etter dette vet vekta, som i tilegg til å få vite alderen min har fått vite hvor høy jeg er, hvor "gammel" kroppen min er. hvor mye energi jeg trnger for å "eksistere" og hvor mye av meg som er bein, vann, fett og muskler. dette kan den vise frem for arme og bein. For meg som liker ting og tall, så er den finfin. Denne målingen gjøres nesten hver dag.

I går gjorde jeg noe veldig interessant. Jeg veide meg etter morgen toalettet, så syklet jeg en tur etter å ha drukket et glass vann og spist en bannan. På turen (Heimdal-Ila-Skistua-Ila-Heimdal)inntok jeg en hvetebolle på ned kjøringa fra skistua, og drakk totalt en flaske sportsdrikk 750ml. Da jeg kom inn igjen, så inntok jeg litt proteiner og karbohydrater i forma av en shake også dette 750ml. Etter dette tøyde jeg litt og gikk ned for å dusje. For morro skyld så veide jeg meg en gang til, og fikk sjokket. Jeg veide 100g mindre enn tidligere på morran. dvs at på min 1,5timers tur hadde jeg svettet bort tilsammel 1,8l vann + tilsvarende vekta av en bannan og en hvetebolle i svette. la oss si ca 2l. dvs: for meg er 1,5timer med ok trøkk, på en kald dag lik 2liter vesketap.
Minn meg på det neste gang jeg tar en tur på en skikkelig varm dag...

Ai Caramba: PulsStep!

2011-04-17T01:46:00.001+02:00

I et annfall av Kjedsommelighet (eller Examenslesevegring + treningsrastløshet og værsjuke) gikk jeg hen og meldte meg på pulssteptime på 3T i dag. Dermed var det klapp sammen laptop med øvinger, på med tights og joggesko og beine til trening. Lett forvirret kom jeg etterhvert inn i salen og fant den siste ledige plassen: borterst i hjørnet. Det skulle vise seg å bli interessant. Timen begynte, og hui og hei. Kanontrening! ble grundig anpusten og svett. Det er klart, man blir sannsynligvis ikke god til noe annet enn å hoppe opp og ned og vifte med armene i takt med musikken av å gå på disse treningene, men det var gøy. I tilegg til seg selv og en sånn errrr: skammel? Krakk? Step? (sånn man hopper opp og ned av på step timer...) så trenger man en matte og en vektstang på disse timene. mellom dragene (hvor man hopper opp og ned) så tar man bla annet biceps curl, dips og pushups. Jeg har ikke gjort noen av delene på ca 20 år. var i grunnen morro at jeg måtte på en "østrogen-time" for å ta opp det igjen ;) Så da, mens jeg hopper og spretter og prøver å finne ut hva "gyngehest" "opp på 4" "strekk" og "dobbel" går ut på (og ikke minst mestre det) med puls på 170 ser jeg noe morro. Et par stooooore gutter på vei opp trappa til styrkesalen skotter inn på damene(og meg) mens de går forbi. Han ene blir faktisk så overrasket over å se en mann der inne at han tar et steg ekstra etter at trappa har sluttet og trappe avsatsen begynt. En slags sympati step kanskje? Jeg kom til å tenke på Jocke i Pondus når han såg de homofile naboene sine gå inn på en aerobic time. Hm... Vell i det aller minste klarte jeg det bedre enn Jocke. Kom meg gjennom timen uten å spy på meg selv og bli liggende i et hjørne. Jogget glad og fornøyd hjem og har faktisk fått gjort to øvinger og sett "Kick Ass" etterpå. Alt i alt en prima dag.

Linselus

2010-12-06T00:18:00.000+01:00

Jeg og en av de andre medlemmene i Torndheim Triathlonklubb ble fotografert under det lokale treningsstudioets 25 års jubileeum. Bildet kan beskues her.
Observante triatleter innser sikkert at jeg ikke har på uniformen til trondheim triatlonklubb. Det skyldes rett og slett turnusen på treningstøyet mitt. Jobben fikk æra denne gangen. Men som jeg svarte til Cathrine når hun bemerket dette: "Hvis det er noen trøst har jeg jo bare halveis på jobbsykkeltrøya også"

What dæven did I do?

2010-12-05T23:45:00.002+01:00

Jeg har vist meldt meg på AXTRI til høsten. AXTRI er en triatlon konkurranse som går bla.a. over aurlandsfjellet. Er ikke sikker på hva som gikk galt. hadde jo tenkt å ta en flat Halv Ironman til sommeren. Langt fra flatt, er vell en rimelig karakteristikk av AXTRI tror jeg. Også jeg som er "Gravity Challenged" da. Mere om AXTRI finnes på hjemmesidene deres.
Jaja, vi får vel bare stå på da. Får begynne å sykle opp til gråkallen hver morra før jobb. Må snart komme opp med en skikkelig slagplan for 2011. Men først: Polar Night Half Marathon i Januar. Har gått til innkjøp av vintersko med pigg. Asics Gel Arctic WR3. Funker som bare det! Planen er under 2 timer, men har ikke fått trent noe særlig løping i det siste, derfor er jeg litt usikker på om det går. Vi får legge opp løpet som om det ikke er noe problem, og heller gå på en liten smell;) I motsetning til resten av idretts norge, som ser ut til å være på olympiatoppen-kjøret har jeg å kjørt Helgerud-Hoff filosofi en stund: maxstyrketrening + n* 4x4 + en litt lang økt i konkurransefart hver uke. Har i grunnen holdt på med det en stund, så det blir oppkjøringsplanen til tromsø også

langtids plan

2010-11-10T00:24:00.000+01:00

Følgene er pr nuh min langtidsplan:
Januar 2011: 1/2 Marathon på under 2 timer
Sommer 2011: 1/2 IM (flatest mulig)
Sommer 2012: Marathon + 1/2 IM
Sommer 2013: IM
Sommer 2014(året jeg fyller 40): "Fjelltur" med fatter (kommer en blog om dette)

Birken

2010-11-06T18:02:00.002+01:00

Årets Birken gikk mye bedre enn fjorårets. 2:11. Jeg hadde seedet meg in på 2:07, men gikk med håp om å kunne klare 1:59:59. Det var tidvis mye køløping på grunn av gjørme og smal sti, så det skar seg. Måtte nok ha seedet meg inn på 1:50 for å få til det. Men til neste år... Bilde av yours truly kan beskues her: http://www.finndittbilde.no/cgi-bin/web/imgsim.pl?project=birklop&lang=no&page=4&year=2010&oStr=&searchHour=&searchMin=&imageId=49493&searchNum=6396&searchName=Ole Kristian Brattli

Priser, Merker, Donald og fantasifulle matrialer

2010-08-29T23:49:00.000+02:00

I lødagens XXL-vedlegg til avisa kunne man lese at Oakley-solbriller nå var kraftig nedsatt hos XXL. Dette er jo fint, men fremdeles koster de for mye. Hvorfor er det sånn? Hva skiller Oakley-briller til 1.5 høvding fra mine limar briller til 249,-? En av de mange interessante tingene som Oakley har gjort er angivelig å dekke stanga til brillen med et helt nytt gummimatriale som kalles UNOBTAINIUM (TM etc). Jeg innsåg straks at dette må være svaret på hvorfor brillene er så banna dyre. Det er klart dette er eksklusive greier når de har på en gummiblanding som er så vanskelig å få tak i at det har navnet UNOBTAINIUM(TM og mere til). Jeg måtte faktisk se to ganger for å sjekke at jeg satt med XXL-reklamen og ikke med Donald. Navnet er jo genialt, eller ville vært det i Donald. I den virkelige verden er det mere en hån.
Min neste brille blir neppe en Oakley. Selv om jeg må berømme Oakley for å slenge sannheten om hvor ranet vi forbrukere faktisk blir rett i fleisen på oss. Så rett i fleisen at man ikke engang trenger briller for å se det.

Trollveggen Tri 2010

2010-08-20T01:01:00.001+02:00

Så var man der igjen da; Åndalsnes, denne perlen ved romsdalens utløp. Denne gangen riktignok med tåke, slagregn og 13 grader i vannet, hvis man skal tro Røde Kors.
Nedtelling med øreplugger i øra er oppskrytt, men pytt når alle andre starter, så skjønner man at noe er i gjære.
Første av to 600m runder svømming var ikke gøy. fikk småbølger mitt i fleisen når jeg prøvde å puste 2-3 ganger på rad etter ca 300m. vurderte oppriktig å bryde der og da, men bestemte meg for at jeg i det minste kunne gjøre det når jeg kom til land. når jeg hadde klart runde en var jeg så godt i gang at jeg like gjerne hoppet i det for runde to også. Hva pokker, sitte i en bil og vente på at de andre blir ferdige? NEI! Har jo til og med byttet til 11-28 kasset på sykkeln... Runde to var både pusting og svømming helt greit. dro forbi Ann-Kristin i skiftesonen (såg ut som om hun hadde satt seg fast i en våtdrakt???). Sykkeletappen ble interessant. litt uti var jeg vitne til at en bil presset en syklist ut av veibanen. Hun utviste sykkelferdigheter som Hushovd og Arvesen bare kan drømme om, og kom seg oppå igjen uten å miste mere enn et par omdreininger med pedalene. Polititet i Åndalsnes (Les vår alles kjære Richard) har fått registreringsnummeret av meg og lovte å "snakke" med vedkommende. Litt oppi lia såg jeg en sykkelbukse med gamle bybro siluetten på. Den umiskjennelige krafttråkk stilen til min erkerival; Cathrine. WTF! har hun svømt fortere enn meg? Dang! Det gjorde hun ikke i fjor! Trådkorset kommer opp, og jeg siktet inn mine dura ace temposkiftere på ryggen hennes. Den ryggen skal jeg forbi! Ved foten av Trollstigen hadde et lokalt rocke band satt opp en liten scene og spilte til alle deltageres forlystelse, og turistenes forvirring. Et par svinger og ditto antall hundre høydemeter lengre opp, etter å ha blitt forbisyklet av ørten syklister som enten svømmer dårligere enn meg eller ble sittende fast i våtdrakten sin, traff vi tåka. Jeg fryktet det verste siden jeg i min naivitet bare hadde tatt med tri-top og -bukser, men neida tåka formelig fordampet i nærvær av min rødglødende kropp. Temperaturen var perfekt. Jeg klarte endelig å sykle forbi noen (Cathrine og en gammel dame). Jeg ante plutselig et håp om å knuse Cathrine, og satte inn et ekstra lite gir inn til T2. Ompakking av sekk og ut på tur på rekordtid. pga tåke ble det ikke tur opp til stabben, men en 10k istedenfor ( derfor måtte jeg ut med turklær, men turte ikke løpe uten drikkesekk.. nedtur tenkte jeg. Opptur sa arrangørene; 370 høydemeter for å være nøyaktig. ) det skulle vise seg å være begge. Opp på ene siden og ned på baksiden, deretter retur. fantasktisk 10k, tror ikke det ble satt noen 10k verdensrekord på denne traseen... om ikke fullverdig, så bra erstatning for opprinnelig trase. løpemessig sett: mye bedre enn ura opp til stabben. et par hundre meter ut fra t2, traff jeg Øyvind Johannesen (en av de råeste triatletene i Norge). Han har nesten helt sikkert ikke peiling på at jeg eksisterer, men han kom med oppmuntrende tilrop midt i sin egen innspurt! dette gjentok seg gang på gang i løpet av 10k-en. Folk var blide og oppmuntrende hele veien. Fantastisk sport dette! litt oppi veien ble jeg forbisprunget av bla.a. cathrine og den gamle dama som jeg hadde syklet forbi nedi stigen. bah, bare la Cathrine løpe, det blir nedover på andre sida. jeg tar henne der. FAT-CHANSE!. Cathrine var langt nedi når jeg kom over toppen. Etter en stund med løping neddover var jeg tvunget til å innse at hun dreiv og økte forspranget. Synd å si det men møsteret gjentok seg på tilbaketuren. Jeg ble knust av Cathrine i år også! Men til neste år: Da, etter et stramt treningsregime jeg har jobbet med i bilen hjem, skal Jeg være
kongen!

Trønderene dominerte også i år arrangementet. I år mest fordi vi var utrolig synlige som gruppe i de nye draktene. Draktene funket også fantastisk bra, selv i tåke og +15 grader etter å ha svømt i isfjorden i +15 (ca).

Richard lovte å sette opp en Halv IM distanse triatlon til neste år. Denne lovte han skulle bli like flat som trollveggen triatlon er bratt. Jeg for min del tar sikte på begge til neste år. Til dere som ikke fikk plass i år: bli med dere også til neste år!

Bilder er å finne på chriss sin flikker side

kort oppdatering

2010-08-18T23:20:00.000+02:00

Vell, den ble da ferdig til slutt.
her er et bilde tatt rett før første turen:

Fra Blogger-bilder

Jeg syklet noen tempo ritt på vårparten, og har brukt den gjennom hele sommeren. Desverre ikke så veldig mye, men litt har det blitt.
Et veldig lærerikt kapittel er sånn sett avsluttet. Hva blir det neste? Har hatt lyst å bygge hjul en stund. kanskje det er noe å pusle med til vinteren?

I tilegg brukte jeg den på Trollveggen triathlon, som jeg fikk kapret en plass på i siste liten. Race report derfra skal jeg komme med snart

Zen in the art of sykkelmekking

2010-04-16T09:48:00.000+02:00

Dagens visdomsord: "Når man kjøper sett med girvaiere, så vit dette: Det ER forskjell på fram og bakvaier. "
Ca 20 cm forskjell faktisk. mao er framvaieren ca 5 cm for kort for bakgiret. Nå kan jeg med hånden på hjertet si at jeg har tredd girvaiere på cervello P2C optill flere ganger ;)

Det er litt køddnt på en flaskebyggeraktig måte å få vaieren gjennom intern-rutinga på sykkelen, men ved å lage en bøy på vaieren ca 2 cm bak, og en slak bøy ca 20 cm bak på vaieren, så er det mulig å styre vaieren ut gjennom hullene igjen. skal se om jeg ikke får postet et par bilder snart

Twitter og Champagne

2010-04-04T22:12:00.003+02:00

På vei ut på sykkel i morres, så klarte jeg å rulle over en knust flaske Champagne. Vell kjører jeg tubeless, men 1cm flenge blir for mye for "guff"(TM) å tette igjen. I min vrede var det like før jeg spontan-twittret noe ala:

"Måtte alle som noen sinne har knust en flaske på et fortau bli reinkarnert som sykkeldekk."

Jeg klarte å besinne meg og ikke minst så hadde jeg ikke tid til å gjøre det. Hjem bar det og på med vinterhjulene igjen. På vei ned Bjørndalen etterpå innsåg jeg to ting:

1) Maxhastighet ned Bjørndalen på vinterdekk og stort sett tørre veier er gitt av giringa på sykkelen din og hvor fort du er i stand til å tråkke rundt, ikke hvor fort du tør å la sykkelen trille.

2) Hadde jeg ikke punktert og syklet på piggdekk, så hadde jeg muligens skrevet denne bloggen fra St. Olavs hospital.

Flere plasser på veien, så hadde det rent vann over veibanen. Sola hadde ikke nådd ned til alle disse plassene når jeg syklet nedover. Dermed ville mine The Crow slitte sykkeldekk sannsynligvis ikke gitt det beste veigrepet, siden den underkjølte veibanen var glassert av et lag med is. Det kunne ha endt med "Enden", eller i det minste øm stomp og "psoriasis-tarmacis"( asfaltallergi utslett også kjendt som skrubbsår).

Sååå: Spør dere meg så er det en høyere mening med mangt her i verden. Og twitter får vente. Jeg tror jeg blogger istedenfor. Det er på godt og ondt litt mere overlagt og forhåpentligvis i mitt tilfelle: Litt mere gjennomtenkt.

God 1. påskedag alle sammen.

"Ja han er sannelig oppstanden"

hold deg til planens intensjoner, ikke planen selv hvis den ikke kan gjennomføres

2010-03-28T21:11:00.004+02:00

Uff, trening ja. Jeg husker trening. Det er sånn...Nei, jeg husker vist ikke allikevell :(
Det har blitt utrulig ustrukturert i vinter. Det er nok utpregede dårlige nyheter for meg. Jeg er nemlig et rutinedyr. Det tok lang tid fær det ble noe særlig struktur i hverdagen etter jul. Dermed måtte jeg hoppe på det som bød seg av trening. Ofte med avlysning fordi det var omprioriteringer på gang. Hvis jeg ikke får trent som jeg har planlagt så er jeg sur i dagesvis. Hvis det da pluteslig byr seg en anledning, så er jeg troende til ikke ta den, men prioritere noe annet som må gjøres istedenfor(jobbe for eksempel). Eller jeg er deppa siden jeg ikke har fått trent og klarer ikke motivere meg til å komme meg avgårde på kort varsel HÆ? Etter å ha lest forrige setning, så innser jeg at: Ole er en DUST! makan! Jeg lover bot og bedring på den eneste måten jeg har sjangse å få dette til på: Lage en plan. Og når planene ryker: lag en ny plan. Alltid med hoved planen i bakhodet.

Må bare komme inn i hverdagsrytmen med sissels nye jobb først (vente på hverdagsrytmen hæ? hørtes kjent ut...)

Jaja, hoved planen står fremdeles: IM by 40

Peanutsmør++

2010-03-04T23:26:00.001+01:00

Man tager:
1 del peanøtter
1 del paranøtter
1 del cashewnøtter
1/2 del fruktmix (nøtter rosiner, tørket mang mm.)
ha alt i en mixmaster og kjør en stund, hvis det blir for tørt: ha i solsikkeolje eller annen olje som ikke smaker for mye. kanskje salt hvis det trengs. det slår kjøpegreiene med flere mil. Hvis man liker litt chunky: ha i endel av cashewnøttene litt seint i prosessen og skru av tidsnok...
Anbefales spesielt på ferskt brød!

motivasjon

2010-02-24T22:38:00.002+01:00

Man har jo sine ting å kjempe med da. ujamne muligheter til å trene og helsa for eksempel. Dette igjen fører til depresjoner, som igjen resulterer i at de mulighetene man har til spontan-trening blir offret på bekvemelighetens alter.
bevilget meg en ironman motivasjons runde på youtube. der fant jeg botemiddel som definitivt inspirerte meg til å stå på videre, og som meg til å skjemmes grundig over mine hypokondertakter. Voksne mannen var jaggu rør til tårer. Så advarsel! Dette er sterke saker:
compeditor 179, et par kvint-essensielle sitater ute og går her.

Ironman, en kur for aids?

Og jeg synes jeg er en superpappa...

fokus

2010-02-24T22:09:00.002+01:00

undelig hvordan folk har forskjellig fokus. Jeg gikk til legen min fordi jeg hadde magekrøll/vondt i nyrene og kneproblemer. Han (og forsjovidt jeg)fokuserer på det verste han kan forestille seg og starter med kreft-screening; blodprøver og blod i avføringsprøver. Når jeg spurte om kneet kunne ha noe med dette å gjøre var det nærmest fnysing som var svaret.
Jeg hadde allerede booket audun-osteopat; han tror ikke på mage/tarmkreft etter å ha behandlet endel på magen. Han var derimot veldig interessert i mage/rygg/kne sammenhengen. mellom de tre ligger hofta. etter å ha tenkt litt på dette undersøkte han litt mere på hofta, og ganske riktig: hofteleddsbøyeren min var stram som en fiolinstreng til ca midt på låret. Stram hofteleddsbøyer er en klassisk sykkel-belastnings-skade og kan tydeligvis manifestere seg som vonde nyrer og treig mage. kneproblemene mener Audun kommer av at han har behandlet litt tidligere, og at systemet da blir litt lealaust. han har nå gitt meg løpeforbud en uke mens systemet setter seg. Han har også gitt meg sykkel/svømme og tøyepåbud. min 40 sekundertøying på hver muskel(ikke minst hofteleddsbøyer).
I dag fikk jeg blodprøve resultatene: Alt normalt. Så langt osteopat-lege/hypokonder:1-0. Den som lever får se ;)

yoghurt og kanel!

2010-02-10T22:27:00.002+01:00

Har oppdaget noe godt, som også er sunt:
tørket frukt, frokostblanding og nøttemix (ikke med chillinøtter nei, og gjerne usaltet), hell på litt vanlijeyoghurt og dynk med kanel. Hey-presto. kvelds snack.
Har begynt å sette tørkafrukt forran all sjokoladen i skapet i et forsøk på å lage en "brannmur". fett i nøtter er av den gode sorten, men for oss som trenger å se litt på vekta, så kan man kanskje begrense seg litt da. Fett er fremdeles den fremste kilden til energi. og for å gå ned i vekt er det bare en ting som virker: Få i deg mindre energi enn du svir av.
mineraler er det også i nøtter. kanel motvirker visstnok kreft, og youghurt er godt i tilegg til at det er bra for forsøyelsen. karbohydrater er bra for folk som trener og motvirker visstnok depresjon. Så kjør på!

kne oppdatering

2010-02-09T20:57:00.002+01:00

Sprang tillerringen indre i går. 3 lusne kilometer med kunstig høy puls. kneeet verket på slutten, så jeg gikk siste biten. tøyde godt. føltes greit etterpå. i dag derimot: verking i kne straks jeg ser på en trapp.Smertene sitter i høyre kne på under-innsiden av kneskjellet, en sene på høyre ytterside av kneskjellet føles "slarkete". Ikke bra! har bestilt Audun-Oseteopat. deppa og lei. Må begynne å svømme mere skjønner jeg; eneste som ikke belaster kneet i det hele. Selv yoga er umulig sånn det er nå.

Å bøye seg for kneproblemer

2010-02-07T21:43:00.004+01:00

De siste par ukene har jeg hatt kneproblemer. Plutselig stikkende smerte i kneet. kommer gjerne når jeg går ned trapper el.l. Spesielt hvis jeg har sittet i ro lenge. Har skullet tøye, men har ikke fått gjort det heller pga av kabalen og depp. I tilegg kjennes det ut som om noe er løst inni/på utsiden. Ikke bra! Jeg merker ingen ting ved spinning eller skigåing. har rett og slett ikke turt å løpe siden dette dukket opp. Har tatt det relativt med ro i to uker og håpet på at kroppen skulle fixe problemet helt av seg selv.

I går måtte jeg rett og slett ut på tur. Svennis hadde invitert meg med på tur og uten å tenke på at bratt-opp og påfølgende telemark-ned kanskje ikke var helt det kneet mitt trengte, så sa jeg ja. Vi dro til Fosen sammen med en tredje kollega som heter Eirik. Munken heter en topp like ved Vannvikan. Fra toppen har man fantasktisk utsikt over fjorden. På trondheimssida hadde man gråvær ,mens fosen låg badet i solskinn.

Her er et bilde fra turen:

Bratt tur med telemarkski og feller opp til 553m over fjorden, ingen problemer med kneet verken opp eller ned. Tror min strategi med å ta det med ro har betalt seg. Nå får vi prøve litt små løpeturer for å se hvordan det går.

hjulen,hjulen,hjulen de er her!

2010-01-12T21:54:00.003+01:00

Da har hjulene mine ankommet. De er lekre!
en kort blogg, så er det ned og bygge! Dekk (tub-dekk) er under bestilling, så nå er det bare å begynne.

Skulle egentlig begynt bygging i jula, har nå alt som trengs, men det ble ikke sånn. Nå derimot ;)

Ole - ut

Sykkel på fly, ikke nødvendigvis på skinner

2009-11-25T22:55:00.003+01:00

Nå har dette rukket å bli en stund siden, men la meg nå fortelle historien i alle fall:

Se for dere hjemreise med bagasjen full av sykkeldeler og en eske med en sykkelramme i, greit nok. I køen til skranken ved Delta Air(de hånterer noen av KLMs flyginger) blir jeg først kontaktet av en dame med "Customer Service" skilt på skjorta, som kan informere meg om at det kun er et kolli med i økonomi biletter, så jeg må betale $50 ekstra. At jeg kan forevise kvittering hvor det står 2 kolli med KLM logoen øverst i venstre hjørne hjelper ikke. etter å ha ordnet dette i en insjekkingsautomat rusler jeg surmulende videre nedover mot skranken. Vell fremme ved skranken står Kevin med et tilsynelatende genuint smil. han starter insjekkingen, veier både ryggsekken og sykkelramme eska, så langt på skinner.
Da dukker enda en person med "Customer Service" på skjortelomma opp ved siden av Kevin. Han peker på sykkelrammeeska og sier "over sized". Hva? tenker jeg; "What?" sier Kevin. Etter litt diskusjon konkluderer Kevin med: "Fine, you'll go get a measuring tape" Full av service, dog kanskje ikke spesielt rettet mot kunden rusler mannen avgårde og henter et målband. Ganske riktig, 1,5 tomme for lang på diagonalen.
"$150???!!! det er jo billigere å sende den med DHL", sier jeg.Kevin trekker oppgitt på skuldrene og peker på "Customer Service". Kevin synes åpenbart alt dette er tull, men "Customer Service" insisterer. Kevin (som jeg i ettertid har den største respekt for) avslutter diskusjonen med : "ok, but my card terminal does not work". Ingen problemer sier "Customer Service" og vandrer fremdeles full av service nedover bak skranken for å finne en betalings automat. Han fant etter at par forsøk en som virket i en annen kø, og oppholdt dermed ikke mindre en to køer i ca 5 minutter mens han plundret med kort terminalen.
I mitt stille sinn forbannet jeg meg selv som ikke hadde sjekket a) antall kolli i USA, b)max størrelse på bagasje i USA. Hadde jeg visst dette kunne jeg modifisert eska og hadde sikkert fått plass til både sekken og innholdet inni eska. I tilegg "jellet" jeg mentalt "Customer Service" og begynte å planlegge et brev til sjefen hans.
Når Kevin sier "just put the box in the corner there , and we'll get it to special goods later on", så sier et eller annet klikk i hodet mitt. Jeg er da såpass hissig, at jeg stammer når jeg forklarer at det utgår. "bagasjen min skal ikke stå i noe hjørne i påvente av noe som helst! Skaff meg ei tralle så kan jeg trille den selv, ellers blir jeg stående her til den er avhentet!" På det tidspunktet smiler faktisk Kevin litt og sier: "I'll get a trolley for you right away, Sir" Så skotter han skadefro over på "Customer Service" og forlater rekka. "I'll leave dealing with the queue to YOU", sier han over ryggen mens han forsvinner bortover i et bedagelig tempo. Køen hadde på dette tidspunktet nådd å bli ganske lang og med disse båndene de bruker for å organisere køer på flyplasser er det jo ikke bare bare å skifte kø heller, så "Customer service" fikk en "smooth talking" jobb av dimensjoner for å holde gemyttene nede. Payback, men desverre ikke med renter. $150? det taper de derimot med renter hvis jeg noensinne har et valg om å ikke fly med Delta Air... Tipper et par av de som sto i køen bak meg og hørte hva tida ble brukt til også tenker liknende tanker.

Summa summarum kostet ramma meg 6000 norske, fremdeles ikke ille, men surt at en av de høvdingene havnet hos Delta Air. Jeg håper fra bunnen av hjertet at disse "Customer Service" folka i Delta får provisjon av det de drar inn, for hvis ikke var hele "Over sized" øvelsen en rein tap-tap situasjon for alle involverte. Kanskje med untak av Kevin, som fikk gitt "Customer Service" et lite spark i hverdagen, mens han hentet tralla til bagasjen min.

2009-10-19T06:35:00.003+02:00

Nå skjer det ting:)
I dag skjedde det to gayale ting:

-Jeg vant budrunden på P2C ramma (endte på $835 (5k) ikke helt ræva for ei ramme som koster $1800 ny. hr wiler selger samme ramma for 16k) Skal se om jeg får den med hjem fra USA.

-Jeg gikk amokk med kredittkortet på triathlon butikken SpeedyReedy, fantastisk betjening! makan til jovial gjeng!

Jeg kjøpte: startnummer beltex2, "bento box", kranksett Sram force(175mm 39,53) med BB. 105-Kassett 12-25, 105 gir framme og bak. tempostyreskiftere(dura ace). streit pris(litt dyrt i forhold til ebay) et stk triathlete magazine. fikk med to solskjermer til løping på kjøpet.

Rammen rundt det hele

2009-10-11T18:31:00.003+02:00

Da er vi i gang med rammekjøp. Har lagt inn et bud på en P2C ramme størrelse 56. Følg med på budrunden her:

Budrunden avsluttes så seint at jeg ikke kan få den til hotellet i usa. dermed blir det masse frakt. men, men sånn er det. Jeg tenkte å følge med opp til 500 dollar.

Hvis jeg ikke vinner budrunden, så får jeg finne på noe seinere
Jeg har det jo ikke travelt egentlig, så vi får ta det som det kommer. Det er jo tross alt rammen rundt det hele

build-along

2009-10-07T21:47:00.003+02:00

Da har første del av min nye sykkel kommet i posten:

Tempostyre(alu) fra profile design

"tempobøyle"(karbon) fra profile design

bremsehendler fra tektro

festene til ultegra skiftere

forstem fra cannondale

Alt kjøpt fra en vennlig herremann på terrengsykkel.no for den svimlende sum av 600 kroner, (frakt inkludert). Det fulgte også med to av fire vaierstrømper. litt usikker på hvorfor ikke alle eller ingen av dem strømpene var med. Også litt usikker på hva jeg trenger å kjøpe av skiftere siden festene sitter på allerede.
Sånn ser herligheten ut etter at det er skrudd sammen:

Da mangler jeg bare:

Ramme

Gaffel

Girskiftere

Bremser

Sete

Setepinne

Kranklager

Krank(tenker å gå for 175mm minst)

Pedaler

Kasett

Gir fremme og bak

Kjede

Hjul

Vaierstrømper med dertil egnet innhold

Litt tape til styret (er det stilbrudd med gaffa?)

Og sikkert noe greier som jeg ikke har vett til å vite at jeg mangler, men det finner jeg vel ut etter hvert. Og når jeg har gjort det: Se da har vi sykkel, vet du :)

Den smale sti

2009-10-07T21:10:00.003+02:00

Det er så lett å falle tilbake til det som er behagelig eller beleielig. Da snakker jeg ikke egentlig om at jeg ikke har fått trent siden søndag. Det har mye med kabalen og litt med overgang mellom trenings år å gjøre. (Mere om dette siden når jeg får tid til å lage treningsplanen.) I det siste har jeg saumfart e-bay på leiting etter p2c rammer i min størreslse. men neida. det er bare hele sykler å få kjøpt. Jeg kjenner at det kribler langt inn i kredittkortet. Men jeg har holdt meg sterk. Riktignok har jeg undersøkt det meste om lån av sykkelkofferter og om det kan sendes sykler til hotellet, men jeg har ikke bestilt noen sykkel(enda). Som om det ikke er nok, så har pinadø den mest aktuelle sykkelen tiholds sted i seatle(dit jeg skal på seminar!). Dermed kunne jeg sikkert plukket den opp uten frakt og forsøk på beregning, slik at den ankommer mens jeg er der. "Gi meg styrke!". Som dere skjønner er ikke dette lett. det formelig legges opp til at jeg bare skal kjøpe en sykkel og være ferdig med det. Planen min er jo å bygge sjøl og dermed bli sykkelbygge-ninja. Derfor utbasunerer jeg herved for all verden at:

1: Jeg skal bygge sykkel fra bunnen, ikke kjøpe ferdig!
2: Jeg skal kjøpe mest mulig brukt(ikke de verste slitedelene da.)
3: Jeg skal lage en sykkel som er fin, men ikke fordi det står det heftigste utstyret på den. Den skal være estetisk fin ut fra å være stil-rein, uten utstyrs jåleri.
4: Jeg skal lage en sykkel som er grom å sykle på. det er tross alt det viktigste for å hjelpe på motivasjonen til å bruke den.

"Bygg det sjæl av gammelt ræl"
, skal derfor være mitt nye credo.

Kattunger og ispinner , choices choices

2009-10-04T16:53:00.005+02:00

Tror jeg var på årets siste tur rundt bynesset i dag. 4 grader og regn, snø på vassfjeller når vi fikk gløtt av det. Fint var det læll(trøndersk for "til tross for"). Jeg og Svennis hadde med Lars Even (en kollega) på sin nyinnkjøpte Bianchi. Han har i grunnen snakket om den i et par tre år nå, og endelig fikk han tatt steget. Grattulerer til Lars Even og takk for turen. Kattunger? jo det er det du fryser på deg på en slik tur, og ispinner er det som ville ha stukket ut av fotbladet mitt hvis jeg ikke hadde vært på biltema på fredag og kjøpt skotrekk. 150 vellinvesterte spenn. funker som bare det. hvis jeg bare hadde hatt intelligens til å ta ullsokker heller en disse dry-fit greiene i tilegg. jaja, man lærer. Før jeg dro på biltema var jeg på Hank Sport, veldig grei sykkelbutikk. Men 500,- for sykkelskotrekk er for mye, selv om det står aldri så mye shimano på dem. 1-0 til biltema. Nå var det jo ikke bare skotrekk jeg skulle se på på hank da. Det var temporamme som brakte meg dit (egentlig var det hyundai-en som gjorde det, men ønsket om temporamme hjalp bra til). De kunne selge meg ei Bianchi temporamme til 6k med ultegra krank og gir, et sete jeg ikke merket meg merket på og en Oval concepts A900 gaffel med et uorginalt tempostyre, som jeg ikke fikk sett merket til.
Det er temmelig mye ramme(og ikke bare det heller) for pengene. problemet er jo bare det at jeg har lagt min elsk på Cervello sin p2c eller p1(e-bay,600$), alt etter som økonomien får råde. I motsetning til Bianchi med fast 75 grader vinkel, så har cervelloene blitt hyllet som veldig regulerebare med en setevinkel fra 74-79 grader. Aerodynanikk er vell og bra, men den sykkelen som bringer deg først frem er den du har best arbeids stilling på, sånn at du faktisk holder ut å ligge i bøyla mil etter mil, og ikke må opp for å "hvile deg" av og til. i tilegg er det intern kabling på cervello alu ramma også,

Nå er det to uker til jeg drar til USA ei uke, jeg kan få hva som helst sendt til hotellet der, og ta det med hjem etterpå. jeg må bare bestemme meg på forhånd. Ellers kan jeg la skjebnen rå og tasse inn på en av de lokale sjappene i Seattle og se hva de har å friste meg med.
Choices, choices...

The morning in the age of Aquavelocur?

2009-09-24T22:08:00.006+02:00

Her sitter man og ser på TV i beste sendertid. Og hva får man se? Tre gubber i 40-års krise som gjør Norseman. Svarte! Kan man ikke få ha noe som helst i fred no-mere? Har det blitt popis å ha triatlon som 40 års krise nå? Vell, da har det vel det da. Jeg driver i alle fall ikke med dette fordi det er noe "alle" gjør. Jeg har satt meg mitt mål. Og jeg akter å gjennomføre det. Hvis noen vil kalle meg uorginal, så ja vell da, men JEG velger å gjennomføre det i alle fall. "Fordi jeg kan" (eller i alle fall kan trene meg opp til å kunne)

Dette innebærer: ingen "Trener", kostholdsekspert eller liknende eksperter skal periodisk hjelpe meg med min trening og veien mot målet mitt. Jeg er ikke mere besservisser enn at jeg kan ta imot vellmente råd i ny og ne (hvis noen mot formodning er i stand til å overbevise meg om at de har rett ;) ), men ikke noe fast arrangement skal finnes. Jeg skal lage mine egne kostholdsplaner og treningsplaner ut fra kunskap som JEG tilegner meg. Som et ledd i dette regimet har jeg bestemt meg for å slutte med sykkelvedlikehold utført av andre. Jeg tror jeg har et år igjen av vedlikeholdsavtalen på silvercape'n , men det får bare være. Nå skal jeg frigjøre min indre sykkelmekaniker. Ild-dåpen skjer i vinter: Målet er å bygge sykkel i løpet av vinteren, tempo-sykkel. Om jeg skal slakte racer'n eller starte fra scratch er jeg ikke sikker på. Jeg ser for meg tre mulige scenarier:

1) slakt GT'en, sett på permanent tempostyre og skiftere + bremsespaker. Få satt på en setepinne med nok offsett til at jeg kan ha en fullblods tempo-stilling.
Fordel: Helt klart det økonomiske valget.
Bakdel: Racer'n må slaktes, kan ikke stille i pulje ritt lengre (Fikk gjort et slikt i år...)
Pris: 3k

2) Bestill et planet-x byggesett fra england. Hvis noen skal til england og er villig til å ta med en tilbake til meg i kofferten, så må dere si i fra.(nei, spøker ikke. vet om flere som har gjort slikt)Jeg selvsagt boten hvis tollerene mot formodning fatter interesse. ta kontakt ;)
Fordel: ikke noen mulighet for å få noe som ikke passer sammen. lekre sykler.
Bakdel: litt lite Ninja liksom.
pris: £1399 før frakt ~ 15k

3) Bestill komponenter fra forskjellige plasser og baser sykkelen på Cervelo P2C. MAN de rammene er lekre. Det er jo også Crissie Wellington, som har triumfert på en slik lenge. Jeg skal til USA snart, må nesten vurdere å få tak i ei ramme mens jeg er der.
Fordel: Man får det man vil ha. Sykkel-mekke-fu til fingerspissene etter en slik runde.
Bakdel: Man får det man har råd til. + at det er en sjangse for å bestille ting som rett og slett ikke passer sammen.
Pris: 9k for ramma, ? for resten ;)

Skal holde dere oppdaterte jeg. Alltids en mulighet for at dette også koker bort i kålen

Årets avslutning

2009-09-20T23:01:00.005+02:00

Tidlig i år lagde jeg en treningsplan(mere om denne i Årskavalkaden når jeg får skrevet den) På planen satte jeg opp Birken løpet som en A prioritets race, og årets hovedmål. Nå er det gjennomført. Jeg kom i mål på 2:33. ikke utrolig imponerende på et 21km terreng løp i stort sett bare unnabakke vil nok noen si. Jeg for min del er uenig, gitt at man skulle gjøre det med min kropp. Jeg må nok ta litt av skylda for at det ikke ble bedre tid. mange ting gikk galt under oppkjøringa. noen av disse kan jeg ikke for, andre kunne jeg kompensert for. noe gikk galt under løpet. jeg ble litt vell tøff i trynet da jeg lett passerte mange tidlig i løpet. Noe gikk faktisk galt helt tidlig i år, da jeg ikke klarte å følge treningsplanen. mere om dette i års-kavalkaden når jeg får skrevet den. Men nå til skildringa av løpet og hvordan jeg opplevde det:

Jeg Sissel og Frank dro til Lillehammer dagen før racet. vi fikk hentet startnummer etc. og kom oss i seng i rimelig tid. Som seg hør og bør før et race hadde jeg problemer med å få sove. Dette ble denne gangen ytterligere forsterket av hostekuler utover natta. På morgenen følte jeg meg rimelig pig alikevell og hadde inge betenkeligheter med å bli med på racet litt hosting til tross. Vi kom oss inn til lillehammer, og fikk etterhvert parkert(det er noe man ikke bør ta for lett på på arrangementer med 7k5 deltagere!) Vi tok buss opp til sjusjøen og det slo meg igjen hvor proffe borken folka er på dette. alt går på skinner. Sissel ble behørig heiet avgårde, så var det plutselig meg det handlet om.

Startskuddet går og jeg holder rimelig greit følge med resten opp til topppen etter ca 2k. alt vell så langt. vi starter på noen fine nedover kjøringer, og jeg lar tyngdekrafta gjøre jobben for ikke å bremse for mye. jeg ruller dermed forbi en bråte folk. pulsen ligger rundt 87%. litt høyere enn planen, men pytt. 20 minutter passeres og jeg ønsker å komme i gnag mef gel-foring. jeg hiver innpå litt gel, men det er ikke noe vanningshull, slik det sto på kartet.(jeg hadde på forhånd lagt meg på innet at vanningshullene skulle komme med ca 4km mellomrom) først etter 4,8 km er det endelig et vannhull. jeg tømmer i meg ca 2dl vann, og fortsetter så fort jeg har fått det ned.
Plutselig er alpinbakken der. den har jeg gruet meg til. plutselig er bunnen av alpinbakken der og mange er forbiløpt på vei ned. beina er fine pulsen roer seg rimelig raskt etter den heftige nedoverløpinga. Etter litt vannlating i skogen er jeg tilbake på track og doser kanskje på litt ekstra for å ta igjen det jeg tapte på vannlating. Jeg ser av pulsklokka at jeg nå er oppe i samme puls som jeg hadde etter oppoverløpinga i begynnelsen. Jeg klarer ikke å motivere meg til å ta det litt mere med ro. Jeg slenger nedpå litt gel når jeg begynner å nærme meg vanningshul nr to. og denne gangen stemte det heldigvis. Jeg er langt fra fornøyd med foringa mi, så jeg tar en banan og to vann. Bestemmer meg her for å bruke drikkebeltet til neste år. slik at jeg kan ta inn for oftere. videre bærer det, gulper banan og powerade. Nå dukker myra opp. prøver å løpe på siden, men det var umulig, doser på i midten. opp til anklene i vann. tungt...
Kommer inn på noen skogsstier som 4000 løpere før meg har sammarbeidet om å lage gjørme av. steiner stikker opp her og der. en eller annen har tydelig vis syntes at det er en god ide å lage broer av planker og trær neddi slik at man kan skli på dem. etter et par sånne er det safeing på gang. gidder ikke tråkke over her! Et par folk begynner å slite.
Jeg kjenner at jeg har en stein/kvist i skoa. driter i det og prøver å holde koken. i en oppoverbakke tetter problemet med steinen til. setter meg ned og tar av sko og sokk. skoen er tom, sokken er tom, og foten er øm. Hm. gangsår på vei mao. dang. jaja. på med sokk og videre.
Forer litt på gel og blir løpende løpende uten veske en stund. styrter en powerade og en halv banan på neste vanningshull. tar med en vann, og prøver å løpe med denne. mere skog og myr og JEG sliter. begynner å få vondt i høyre kne slik jeg har fått det før. jeg begynner å gå i oppoverbakkene for å spare krefter. pulsen er grei, men krafta mangler. blir nå passert av småpratende løpere. "Sikkert halvbirken løpere" trøster jeg meg med, men tør ikke se på startnummeret for å få det bekreftet. Har vondt i kneet. må begynne å gå i nedoverbakkene.
Siste vannhull. jeg styrter en powerade og en vann. videre. må holde meg i gang. stopper jeg nå er jeg ferdig. slak nedover og lettløpt skogsti, flatt, vondt. jeg blir passert av mange. lenge siden jeg passerte noen selv. Og jeg skla lisson springe maraton etter å ha svømt 4k og syklet 18mil om kun få år? Hm... En gubbe med stokk sier dette er siste oppoverbakke. Han har heldigvis ikke startnummer.
3km til mål. jeg priser meg lykkelig og gruer meg til nedfarten. nedfarten kommer. først slak ned, så bratt ned. underlager kjennes knallhardt ut. jeg vet det er tull, for jeg løper på gresset ved siden av veien. en snill dame med hvitt hår spør om jeg har vonde bein, jeg kan bare nikke og skjære grimase som svar. "Jeg ser det sier hun" og løper videre. Hun hadde startnummer... Jeg kjenner at løpesteget har endret seg. kroppen gjør alt for å dempe kontakten mot underlaget. bratt ned, må begynne å gå nedover, denne gangen av rein smerte begrensning. like vondt å gå, kan like gjerne "løpe". det er sikkert 3km siden jeg lovte meg selv at jeg aldri skulle gjøre dette mere. 1,5 km til mål. passerer jordet med bilen parkert på. vurderer å kjøre resten av løpet. kaster selvsagt fra meg tanken. nøkkelen ligger jo i sekken ved mål... passerer et par fotografer. helvete , jeg ser jo sikkert ut som en kappgjenger. link til et av bildene som fotografjævlene tok: "Takkskarrufaenmegha" til mitt bilde for innsatsen ;)
Nede, bare siste svingen igjen. noen i publikum roper "Passé", jeg er enig. konsentrerer maks på å ha et løpsteg i det hele tatt, verden er rødorange. må se ut som om jeg småjogger. har ingen ting å gi. et kjept gløtt på pulsklokka bekrefter alt. 9,5 min/km. over målstreken. Sissel roper fra andre siden av gjerdet. jeg går bort og må lener meg til gjerdet. ikke anpusten i det heletatt, bare svimmel. og glad for at det er over. smerten er borte, så lenge jeg bare går eller står.
Ferdi Ferdig, Ferdig.

Et år til neste gang, må trene mere langturer og tøye mere, samt løpe mere nedover til da. Om igjen til neste år? Hvor dum får man blitt...?

Det hører med til historia at Sissel slo meg så det sang: 1:57 dama er jo rå! Frank Slo meg han også 2:05 ikke verst det heller da.

Influert?

2009-09-01T21:49:00.003+02:00

Sist Torsdag hadde jeg en 15k løpetur (nå er det mange som kaller det jeg holder på med for jogging, men jeg synes "jogging" er for dem som ikke har mål og mening. Mine treninger får seg alltid et mål og en mening, seinest før jeg går ut døra hjemme). Fredagen var jeg fremdeles råtten i beina. og med begynnende "dott følelse" i hodet. Siden da har det vært noe galt med hodet(dottfølelse, rart ekko, pipelyder som ingen andre hører og lett hodepine i ny og ne), mens kroppen har føltes grei. Jeg har ikke turt å trene av frykt for at det skulle være noe som var i ferd med å bli verre.(svineinfluensa noen?) Hvis dette var svineinfluensa, så tror jeg at jeg slapp veeeeldig billig unna.

I dag har jeg vært nesten helt bra hele dagen, så jeg slang meg med på AVCC.
AVCC er sykkel mesterskapet på jobb. 10k tempo sto på programmet i ettermiddagdag. Om to dager skal det være et 5 mil ritt på morran(bynesset yttre) og en klatre etappe på kvelden(ila skistua, med spurtpris på ferista).

Det gikk rimelig greit i dag(til tross for at alle engler i hele himmelen må ha latet vannet og "laget vind", for å gi oss de forholdene vi hadde...) komm inn på 14:54. Får se an formen om jeg blir med på resten av AVCC også. forløpig føles det greit. Er egentlig litt feil å ha sykkelgreier nå, som jeg burde fousere på Birken løpet. Må tenke litt på den tror jeg. Til helga er det Trondheim Maraton også. hadde vært bra med en halvmatraton der, men er litt skeptisk til å "dose" føttene skikkelig to uker før konkurransen.

Elitisme?

2009-08-19T23:45:00.003+02:00

Nå har jeg endelig fått ryddet i utstyret etter Oslotriatlon.
Neddi boksen min fant jeg pamfletten til Oslotriatlon, som jeg ikke fikk lest før evenementet. I denne pamfletten sto det noe interessant. Dette var ikke bare NM i triatlon, ikke var det bare Oslotriatlon heller. Det var poiltimesterskap ogaå!
Jeg har jo lenge hatt en mistanke om at polititet i Norge er elitistiske, men at olympisk distanse triatlon er måten de finner politimesterene på, se det kom som et lite sjokk på meg ;)

Vannsport

2009-08-16T22:55:00.002+02:00

Da var Oslotriatlon over. og jeg er hjemme på Heimdal igjen etter å ha kjørt i kø fra Gardemoen til Heimdal. (når har politiker jævlene tenkt å få bevilget penger til gjøre E6 til en anstendig vei?)
Jeg er fornøyd med innsatsen under Oslotriathlon , under 3 timer. klart innafor målsetninga, på i nærheten av 3 timer.

Oppsummert:
Svømminga: planen om å varme skikkelig opp gikk i dass så det sang. Dermed var jeg prisgitt noia,og lett panisk følelse på begynnelsen av svømminga. Dette tok litt brodden av meg og førte til at jeg tok det helt med ro. Sa til meg selv at målet i år var å fullføre en olympisk distanse ikke noe mere. midveis uti første runde (mao ca 250 meter uti) vurderete jeg å gi opp hele dritten, og begynne med strikking eller noe som ikke innebærer å svømme langt og lenge, med mange andre over og rundt meg. Deretter fant jeg rytmen og resten var i grunnen bare greit. Kunne nok fint a svømt minst like langt til. Det føles fint å vite det, men det er jo litt synd med tanke på at jeg kanskje hadde litt mere å gi...

Syklinga: Off we go, komm meg ned i bøyla og ble der meste parten av turen. føltes bra. Hamret på litt av og til , spiste 1+3/4 powerbar og drakk 1,5 flaske på turen. "øs pøs regn", slik som det bare kan være sørpå, dermed ble også syklingen til vannsport. Utrykket drittvær fikk forøvrig en helt ny dimensjon da noen hester hadde gjort fra seg på veien. Som det står i oppskriften: "just add water..." Heste møkk, vannplaning ved vending, og lett feilsykling til tross, så plukket jeg masse rygger. Til min store forskrekkelse også endel som hadde røde nummerlapper(NM deltagere). Kanskje de ikke er udødelige triatlonguder alikevell? nuvell, det kan jo tenkes at de viste noe jeg ikke viste da...

Løpinga: løping? ikke narr meg til å le. Det jeg utøvde de første meterene etter skiftinga må ha sett lite elegant ut selv i forhold til kappgang. Etter en km, kjendte jeg at jeg var i nærheten av hold. Fornuften rundt å være påmeldt halvmaraton on 33 dager føltes litt sviktende. Begynnende gnagsår på brystvortene, min/km tida var langt nede på 6 tallet og jeg ble tatt igjen av Ellen fra oslofjord tri. (underlig hvordan man nesten føler at man kjenner folk man leser blogger og foruminnlegg fra. jaja, sånn er det å være internetttriatlet) Nuvell, triatlon-gudinne statusen hennes slo sprekker da jeg klarte å henge på henne en stund og hun måtte stopppe for å gå litt. Jeg rakk aldri å passere henne, og etter hvert forsvant hun forran meg, så hun holdt i allefall høyere hastighet enn meg på løpinga (og bra var nå det da.). Fikk i meg litt gel på turen, og angret på at jeg ikke tok med minst en av drikkebelteflaskene mine. Forsøkte å sette opp dampen siste runden, men oppnådde ikke noe mere enn å holde kilometertida + en liten målspurt. Blødende brystvorter og sko som var våtere enn sognsvann noen gang vil bli, men glad og fornøyd.

2:55:bittelitt, brillefint! gleder meg til å se splitt tidene.
Lars, Cathrine og Svenn Ivar konkurrerte også for Trondheim Triathlon klubb. kudos og respkt for flotte innsatser!

Alt i alt en fin dag, men arrangørene bør kanskje offre litt mere til værgudene forran neste års arrangement. En presening over skiftesonene er kanskje ikke noe dårlig ide det heller. Etter at jeg var ferdig måtte jeg vri opp skifte tøyet før jeg simpelthen gav opp å ta det på meg. Det var faktisk nesten en cm vannstand i boksen jeg hadde på skifteommerådet. Takk til Christian fra klubben og Christine som gjorde sprinten tidligere på dagen. De heiet så man vikelig følte seg god. De to gjorde nok mere for tida mi enn alskens barer og gel-er.

Søndagen dro vi opp og fikk heiet avgårde Christian som skulle svømme vannmannen (5km) fyttigrisen jeg er full av respekt for de av folka som gjorde den uten drakt i iskladt vann! mens han dro en par tre stykker gjennom hele løpet, så pakkest jeg og Svennis i bilen og sjekket ut fra hotellet. deretter rakk vi å heie Christian i mål på rett under 1:20(uoffisiell tid). RESPEKT!

Så var det bare å vende nesa nordover, til kjerring unger hus og jobb. På sett og vis godt det også. Man trenger jo litt hverdager og at noen dager skal kunne fremstå som ekstraordinære.

Neste på programmet: Birken halvmaraton i terreng, hvis jeg får tørket skoene tidsnok da.

Ukeslutt

2009-08-08T10:33:00.005+02:00

Det ble jo ikke helt som planlagt da selvsagt. Hm aner jeg et mønster ;)
Ikke ble det løpt intervaller på mandag, ikke ble det stått opp kl 0600med påfølgende spinning og 1000m i bassenget. men men. det ble:

treningatriatlon/løypeutprøving på onsdag
, bynesset rundt på torsdagsmorran(solo, ingen andre dukket opp)
1800m svømming i kyvannet på fredagen med ei mil sykling til og fra.

svømminga var helt magisk. følte at det gikk lettere og lettere jo lengre jeg svømte. Kom inn i en rytme med 3.hver pusting som funket utrulig bra. rolige tak, med mest mulig gliding i supermannstilling. veklset bevist på å ligge på sidene
Alt i alt en bra uke, selv om starten var litt daff.

I dag er jeg gressenkeole mens Sissel er på sylan. Dermed blir det neppe noe særlig trening i dag. men i morgen er det jo også en dag. Neste uke bør jeg få trent nesten hver dag, men ikke bygge syre og stivne. korte intesive økter tror jeg. det er tross alt Oslotriahlon på lørdag.

Ny uke nye muligheter

2009-08-03T08:13:00.002+02:00

Da var vi i gang med ny uke og nye muligheter.
Denne ukas plan:
løpe intervaller i kveld.
spinning og svømming i morgen tidlig.
svømming på onsdag også.
bynesset på torsdags morran.
Svømming på fredags morran.
lang sykkeltur på lørdag

Ellers sove nok!
så får vi se da :)

Så krampa tar deg

2009-07-31T00:00:00.003+02:00

Fin tur rundt bynesset i dag. ble ikke noe lang løpetur i går slik jeg egentlig planla. derfor ble det torsdagsrunden rundt bynesset indre sammen med Andreas før jobb. Etter at jeg var ferdig med syklinga løp jeg en tur til saupstad og sprang i lysløypa. hadde planlagt en runde i lysløypa, men jeg fikk antydning til krampe før jeg var kommet mere enn 1,5 km ut i lysløypa. derfor vente jeg nesa hjemmover. Ble 6.7km løping til slutt. fin tur annet enn det med krampa. hadde litt dårlig veskebalanse fra morran av. sikkert derfor krampa kom. trente på å få i meg gel mens jeg løp også. funker bra med maksimgel, mye lettere enn squeezy-gelen(som må tygges). mulig jeg burde hatt med meg mere vann. hadde jo tross alt 4,5 mil sykling i beina på et noget tvilsomt væskebalanse grunnlag. Etter noe tid på en kontorstol har krampa blitt verre enn den var(kunne løpe med den for å si det sånn). Fokus nå blir derfor å bli frisk i leggen. Håper ikke det tar for lang tid. har bare 16 dager igjen til oslotriathlon...

ukeslutt

2009-07-27T00:11:00.003+02:00

Da var nok en uke over. fikk gjort nesten alle planlagt treninger, på nesten den måten den ble planlagt ;) (sykkelturen ble ikke så lang som jeg ville ha den pga tidsnød, og to svømmetreninger ble ikke gjennomført). Alt i alt ei god uke på treningsfronten.
Fant en ny treningadagbok, med en widget som kunne legges til i blogen min. fant også en kul event endtellings widget på den samme siden. Dermed bytter jeg foreløpig fra slowtwich til dailymile.com. vi får se om det er en avgjørelse jeg trives med etter hvert. neste uke tenker jeg å gjennomføre samme økter som jeg planla til denne uka.

så får vi se om dplanen holder stikk denne gangen.

Noen bilder fra Tollveggen Triathlon

2009-07-24T20:12:00.022+02:00

Fikk endelig sett på bildene fra telefonen. Tenkte jeg kunne legge ut noen bilder fra Trollveggen triathlonen jeg var med på rett før ferien. Først her ser vi Trollveggen. Var nokså virkelighets fjernt å stå nede og se opp, og tenke:

"skal jeg opp dit?"

Rett før... "skeptiiiiiiisk!"

Kom da opp til slutt.

Tror ikke basehopping er noe for meg. Eventuelt tar vi det som 50 års krise :)

Trønderbataljonen

Like greit om ikke den fjellblokka løsner nå...

Et bilde fra turen ned. Kat leder an

"skal vi ikke bare ake ned da?"

Toppen av trollstigen, som ble klatret på sykkel tidligere på dagen. og ikke minst: som ble kjørt ned :) kort tid etter bildet ble tatt.

Alt i alt var alle enige i at "det hadde vært en fin tur". Neste på lista nå er Oslo triathlon 15. august og deretter birken(løpet, halvmarathon i terreng) i september. Men det får vi ta etter hvert. Nå er det på tide å komme seg hjem hvis det skal bli noe trening på meg i morgen

dagens trening

2009-07-24T19:22:00.008+02:00

Vell, nå er det ikke egentlig dagens, men:
Jeg og svennis møttes på kyvannet i forigårs. Var legendarisk seint ute så jeg tråkket godt på for å komme opp dit.
Vi svømte ca 1000m. Vi syklet deretter ned til lerkendal og parkerte sykler før vi jogget langs elva til leirfoss og tilbake (9k). Deretter spiste vi pizza, før det bar hjemmover. klarte selvsagt ikke å la være å tråkke på opp Bjørndalen heller da. alt i alt ei kjempe god økt(ble 50 min sykling av det). Hadde hviledag i går. Tenkte å prøve å få 1k svømming i kveld. Nå begynner det å holde hardt, så vi får se.

Deretter er planen å sykle langtur i morra tidlig og, springe intervaller opp bjørndalen + 1k svømming på søndag.
Men planer er planer.(jeg har sagt hva jeg vanligvis gjør med dem har jeg ikke?)

dagens trening

2009-07-21T09:04:00.002+02:00

45 min puls-spinn:
kom aldri høyere enn 90% selv om jeg prøvde.
750m svømming:
tungt i dag. for lite næring?

er ignag da. det er jo ikke så værst det heller

Ute å sykle

2009-07-19T22:01:00.003+02:00

for to dagersiden var jeg ute og syklet rundt bynesset med svigerbrutter. Når vi nermer oss siste kneika opp til skogly, så får jeg tekstmelding. I min uendelige visdom bestemmer jeg meg for å lese den mens jeg sykler. Jeg er godt i gang når jeg ser en sprekk i asfalten med periferisynet. jeg svinger unaa med en hand, men den hånda som skulle kompensere på andre siden av styret er opptatt med mobilen... bang... det siste jeg såg før jeg traff asfalten var meldinga fra en kompis: "Øl noen?". Etter å ha konstatert mulig brudd i en finger syklet vi videre. Det ble da øl ute den kvelden, ette litt plastring hjemme. Er enda ikke sikker på om fingeren er brekt eller ikke. den virker litt... er hoven og vond når jeg tar i noe. siden jeg hadde full bevegelighet rett etterpå har jeg bare gjort det de uansett ville ha gjort på sykehuset: teipet den fast i nabofingeren. Siden jeghar vært gjennom sånt før tør jeg være min egen lege, ellers er det ikke noe jeg anbefaler. Håper bare den dumme fingeren blir bra fort så jeg kan trene sykkel til Oslotriatlon om under en måned. Planen frem til da er:
1x lang økt løping, 1x intervall økt løping, 3x 1000 m svømming, 1x styrketråkk, 1x pulsspinn. pr uke. sukksessivt mere hardintervall med ditto kortere økter mot triatlonen.
I tilegg har jeg et forsett om å ta etter treningsdagbok føringa igjen. jeg har ca en mnd back-log nå. Bruker forresten slow-twitch sin dagbok. rimelig fornøyd med det.

Oppdatering følger...

Sommerferie er jobbetid

2009-07-16T10:28:00.003+02:00

Sommer, ferie, sol ute. Det betyr jobbeinne, i kjelleren.
de siste årene har jeg jobbet i kjelleren mens alle andre er ute og soler seg. Det er rett og slett i sommerferiene at jeg har tid til å få jobbet med oppussinga. Kjelleren vår var en rein betong/lekavegg kjeller. Nå er den isolert, med tregulv og inndelt i hensiktsmessige rom.
To år tidligere har vi hatt tilbakeslag fra sluket i gulvet på badet. Det har ført til at vi har vært usiker på hvor mye arbeide det har vært vits i å legge i det. Nå har kommunen skiftet avløpsrørene i gata, og ting ser ut til å virke bedre. Alikevell har jeg begynt å heve døra på badet nede for å få noen cm til med sikring i tilfelle det skulle bli problemer igjen. Dette arbeidet er det jeg har holdt på med de siste dagene. Det betyr at mens alle andre er ute i sola, så er jeg inne i kjellern og styrer. Men så får jeg i det minste ikke hudkreft pga overdreven soling ;)
I dag er det dør og vindus foringer som står for tur.

I dag må jeg ha meg en liten sykkeltur. Skal skifte kasetten bak på racer'n. I forbindelse med trollstigen syklinga tidligere i sommer byttet jeg kassetten bak på racer'n og offroaden. Det fungerte rimelig greit, men ikke glapp litt. Jeg må bytte tilbake før jeg tør å sykle noe særlig mere. Kanskje får jeg levert silver-capen på service også. Det er i alle fall planen ;)

Første Skritt

2009-07-15T11:04:00.002+02:00

Da var vi i gang. min første blogg. er ikke sikker på hva dette vil lede til, men det finner vi vell ut etter hvert. Tenkte jeg skulle bruke denne bloggen til å si litt om meg og hvordan jeg synes verden behandler meg til enhver tid. I tilegg tenker jeg å skildre veien frem til min 40 års krise. Som 40 års krise har jeg nemlig tenkt å komme meg gjennom en Iron Man distanse triatlon.(3800m svømming, 180km sykling og 42km løping)

Til vanlig er tiden min skviset mellom hus, familie og jobb. Det som blir tilovers prøver jeg å bruke til trening. Jeg lager planer, men de sprekker som regel etter en tid. Da blir jeg ofte deppa og glemmer å lage nye planer. Kanskje bør jeg slutte med å se på planer som noe som er kjekt å ha siden man da vet hvordan det helt sikkert ikke går? Nå er nå planen med denne blogg-siden redegjort for, så får vi se om denne planen sprekker den også ;)